Vet du hvordan man egentlig starter og stopper en sykkel?

En vanlig misoppfatning hos mange syklister er at så snart man har lært seg å balansere en sykkel i bevegelse på egenhånd uten å falle, har man mestret den tekniske ferdigheten av å sykle. For mange barn er balanseringen av sykkelen den eneste konkrete teknikken man lærer av en voksen, for å så overlates til å tilegne seg øvrige teknikker på egenhånd. Dette fordi sykling som ferdighet er komplekst, og det er ofte uklart for mange mentorer der ute hvilken påvirkning oppgaver som bremsing og giring har for kvaliteten på syklingen. En slik fremgangsmåte med overvekt på selvstendig opplæring fører dermed i en del tilfeller til noen uvaner, som igjen kan være vonde å vende som voksen og erfaren syklist. Ved å lære seg noen enkle teknikker, vil man kunne ta mestringen av å sykle til et høyere nivå og bli en tryggere og mer effektiv syklist i trafikken.

Start

En av de mest grunnleggende og viktigste ferdighetene når man sykler er å holde sykkelen balansert og i strak kjørebane, spesielt i områder med mye trafikk, for å opprettholde en forutsigbar retning for øvrige trafikanter og minimere risikoen for kollisjoner. For de fleste trenger man å komme opp i en viss hastighet før sykkelen lar seg manøvrere i helt strak bane, som ligger typisk mellom 8-13 km/h. Tiden det tar å komme opp i denne hastigheten varierer derimot veldig ut fra hvilken teknikk man benytter i oppstarten, og vil videre utgjøre hvor mange sekunder man er i ubalanse i trafikken. Ved å benytte riktig teknikk ved oppstart, vil man kunne komme fortere opp i riktig hastighet og minimere tiden der sykkelen er kun under delvis kontroll.

Riktig oppstartsteknikk:

1. Stå over sykkelen med ett ben på hver side. For optimal sittestilling bør setet være akkurat litt for høyt til at du får til å sitte med beina plassert på bakken imens sykkelen er i ro.
2. Hekt din ikke-dominante fot under den ene pedalen og rotér den bakover til den står i 45° fremover fra rett opp. Dersom sykkelen din har hjulbrems blir du nødt til å løfte bakhjulet og rotere pedalen fremover i stedet.
3. Dersom du holder inn bremsen imens du står i ro, slipp denne idet du tråkker hardt ned på den høyest plasserte pedalen. Dette vil samtidig føre til at:

• Du får benyttet pedalen som et steg for å heve deg selv høyt nok til å innta sitteposisjon.
• Du får påført drivkraft til kjedet, som vil få sykkelen opp i fart.

Noen uriktige metoder:

• Cowboy-påstigning er ofte brukt blant syklister som først lærte seg å sykle på en sykkel som var for stor for dem. Denne teknikken innebærer å stå med begge beina på samme side av sykkelen, plassere en fot på pedalen, for å deretter slenge den andre foten over sykkelen i fart. Denne metoden plasserer førerens vekt på sykkelen fra en skarp vinkel, og påfører betydelig lateralt stress på ramme og hjul. Sykkelhjul spesielt er ikke beregnet å tåle stor belastning fra siden, og kan derfor ta skade av en slik påstigningsteknikk.
• Trillestart er en metode som innebærer at du står med ene foten på den lavest plasserte pedalen imens du skyver fra i bakken med den andre foten for å trille deg opp i fart. Utfordringen med denne teknikken er at det er vanskelig å komme fort opp i balansehastighet, som vil føre til et økt tidsrom med potensiell vinglete og trafikkfarlig sykling. Denne teknikken gjør det også umulig å starte i oppoverbakke.
• Hoppstart er en mindre vanlig metode, som innebærer at man løper ved siden av sykkelen for å så hoppe opp på setet i fart. Dette er en risikabel og krevende teknikk, som benyttes mest i aktiviteter som sykkelcross og løp der man må stige på sykkelen fort. Det anbefales derfor ikke å benytte en slik teknikk i trafikken.

Stopp

Å stoppe sykkelen er gjerne ikke en stor utfordring for de fleste, men det finnes derimot en del uvaner der ute som kan være lure å vende på.

Det første du kan tenke på når du skal stoppe sykkelen, er å legge til rette for at oppstarten igjen blir så enkel som mulig. Dersom sykkelen din har avhoppsgir, kan det kun skiftes gir imens sykkelen er i fart. En god vane å tilegne seg for å sikre riktig oppstart igjen er derfor å gire ned til et forholdsvis lavt gir idet du fører sykkelen til en stopp. Det kan dog kreve litt eksperimentering for å finne riktig oppstartsgir, da et for lavt gir ikke vil gi tilstrekkelig støtte til å bruke pedalen som steg opp på sykkelsetet, og et for høyt gir vil bidra til for treg akselerasjon til å finne balansehastigheten.

Når sykkelen er justert ned i gir og det er klart for å stoppe, er det viktig å vite når man skal sette foten ned på bakken og fullføre stoppen. Enten det handler om å holde balansen idet sykkelen bremser ned, eller om det er for å bistå dårlige bremser, er det mange som har i uvane å sette foten ned for tidlig. For å stoppe kontrollert er det viktig å hvile vekten over på én fot, plassert på pedal i bunnposisjon. Den andre foten benyttes til å støtte mot bakken når sykkelen er tilnærmet helt stoppet, men ikke før dette. Rett før du stopper kan det også være lurt å vri styret mot motsatt side av landingsfoten din, samtidig som du bekker det ned mot samme fot. Dette vil få sykkelen til å tilte mot landingsfoten, slik at du trygt kan flytte den vekk fra pedalen og støtte deg på denne idet du går av sykkelen.

Dersom du setter foten ned før sykkelen er i ferd med å stoppe, vil følgende skje: Ved å bremse når du som fører har hele din vekt plassert på sykkelen, blir fører/sykkel en enhet som beveger seg i samme hastighet, og dermed bremses likt. Ved å sette en fot ned i bakken imens sykkelen fremdeles er i bevegelse, overføres kroppsvekten din til denne. Da trenger bremsene kun å stoppe sykkelen, som er mye lettere enn føreren. Ved å holde bremsene like hardt som når du først satt på sykkelen, opprettholdes den samme bremsekraften til tross for at det nå er mindre vekt å bremse ned. Dette vil dermed bidra til at sykkelen plutselig stopper mye fortere, og kroppens momentum vil føre til at du kolliderer i ditt eget sykkelstyre, og potensielt velter over og faller av sykkelen. I tillegg til å påføre stort ubehag og potensielle skader til deg som fører, vil dette også utgjøre en unødvendig risiko i trafikken.

Gammel vane er vond å vende

Dersom du kjenner deg igjen i en eller flere av disse uvanene i sykkelteknikken din, kan det i begynnelsen være unaturlig å skulle endre på dette. Det er derfor viktig å huske at øvelse gjør mester, og du vil med disse enkle grepene øke mestringsnivået ditt og bli en betraktelig mer effektiv og trafikksikker syklist.